Bekymringen* tar bolig i ditt hjerte
for hemmelig å avle smerte*.
Dens uro hakker på din fred, gjør gleden grå*,
og stadig nye masker* tar den på:
Den kan bli hustru, barn og hjem* - og dens register
er dolk og gift*, og vann og flammer;
du frykter slag som ikke rammer*,
og du begråter det du aldri mister.
Fra første del av Goethes tragedie, i gjendiktning ved André Bjerke.
Fotnoter:
Bekymringen - substantiv i bestem form, siden kun én bekymring finnes; den vi alle kjenner.
å avle smerte - sett at smerten er organisk materie og ikke et rent psykisk eller åndelig fenomen. Smertestillende fungerer dårlig på melankoli, altså snakker vi muligens om smerteavling i jordbruksammenheng heller enn i sammenheng med oppdrett av dyr. Smertefølelsen ligner ofte en dyptstikkende rot som ikke lett kan fjernes, heller enn levende vesener som kravler rundt i menneskesinnet.
grå - matt, nøytral, uten virkning.
nye masker - en gjentagende smerte kan være til stort besvær, men når den også dukker opp i nye former kan man for alvor frykte at fortapelsen kun er et spørsmål om tid.
hustru, barn og hjem - ingen kan garanteres disse gledene ved livet.
dolk og gift - begge deler, for å være på den sikre siden.
det som ikke rammer - mangel på hendelser kan godt bety like meget som reelle hendelser.
