Pineapple fibred veins
conjuring a chorus
"Little guy, little guy,
low down your head"
Galleriet hadde nye etasjer hvis man tok en spesiell rulletrapp. Billig, god asiatisk fast-food. Litt som Chinatown i Sydney, masse butikker og marked. Hvis man tok en annen trapp hadde de andre etasjene snobbete interiørbutikker lik de i Frogner.
Alle som sover avgir varme.
Innbydelser til lekerommet som er fylt av blå baller. Noen bader nakne i dem, noen hører på musikken sin og svømmer tilfeldig i ballhavet. Det er best å henge igjen klærne utenfor rommet hvor kun inviterte tillates. Man kan samtale lenge og mye, så lenge man ikke snakker om seg selv. Forskjellige drikker og glass henger på dimme speilvegger. Klokker er forbudte. Svart og hvit er forbudt. Iblant sovner man uten å våkne, ellers våkner man et annet sted og finner aldri ballrommet igjen.
Velsignelsen var over dem, men de forstod ikke å hente den ned.
Skitt under neglene. En kråke under dynen. Et hatsk tog.
En levende statue, bitter som lime. Hva sa den nå igjen?
Kun ett menneske holder hammeren som kan knuse mitt ishjerte til uendelig mange krystaller av sorg.
Hører du sorgen?
Den uler lyst, hvis du bøyer hodet ned til krystallene vil du høre deres samstemte hulking, deres lengsel etter å opphøre.
Det finnes et vindu hvor du kan kikke inn til meg, men alt der er tomme ark, tilsølte av kaffe og vin.
