Eva Rosas Brev

Brevet ditt, konvolutten med innholdet

som tidligere nevnt, "et komplekst filosofisk verk"

et filologisk kaos, et enigmatisk arbeid

Din konstruksjon av en labyrint hvor hekkene ser tilfeldig plassert ut

tilsynelatende uinntagelig, uløselig

Likevel fryktelig innbydende.

Geniet ser ikke sitt eget speilbilde i verket,

ser bare en dunkel, svulmende bunke papir,

men fornemmer at det hele må stå sammen; må sendes enhetlig; helhetlig.

Dette rå, oppbrutte verk viser til en ufattelig realistisk virkelighetsgjengivelse;

en mimesis hvis fragmentariske struktur er metafysisk,

den overordnede systematikk utilgjengelig for oss dødelige.

Virkeligheten, tid og rom,

oppleves ikke lenger som en lineær strøm,

er nå ikke lenger et samlet hav av informasjon,

vår virkelighet når oss kun delvis, oppstykket;

vi inntar ikke, vi fordøyer ikke, vi bare treffes av disse bølgene

og forsøker gang på gang å yte motstand, å penetrere det sanselige,

men denne standhaftighet kulminerer kun i en håpløs, statisk knitring,

en forståelse så knapp at den dreper pågangsmotet og føder talløse nye tankerekker;

et big bang av informasjon; virkeligheten sprengt i fillebiter og gjenoppstått;

hvert sekund er et slikt big bang; hvert sekund er tusen slike

og i denne virkeligheten er det meningen at oss dødelige

skal forstå oss selv.