Voor Jou

Hvor langt skal vi gå, hvor skal vi nå, hvor gikk han da, jeg skulle ta ham i hånden, løfte og klemme den litt, slenge armene våre frem og tilbake, iblant se bort på deg for å eliminere begges usikkerhet, ikke slippe den før jeg sklir i snøen og skvetter litt, ler og savner hånden din med en gang, den som jeg tar straks jeg er på bena igjen og vi går videre til vi er hos meg og kan holde om hverandre, trykke oss tett sammen og stryke hverandres skuldrer.

Jeg kjente deg en gang, kort fortalt, da byen virket befolket og fortauet var mykere. Nå har jeg sluttet å ordne håret, jeg ser denne plassen gjennom solbriller, den samme som jeg gikk på før du kom, mens du var her og etter du dro. De siste ukene har det begynt å dale glitrende sand på meg, som klør og synes av alle.