Van Jou

Han har lagt igjen en liten lapp til meg, jeg skrev den inn på PC'en etter å ha lest den fire ganger, kun noen korte setninger. Lyden av dem gynger i meg, lyden av de ordene og hans stemme. Det var den første lyden jeg hørte idag, stemmen som vekket meg for å lokke meg nærmere; jeg krøp inntil og ble holdt godt fast, hørte og kjente denne pusten bedre, en lett og varm vind som traff skuldrene mine, en hånd som ikke ville slippe min. Vi kunne ikke sovne fra hverandre i denne nærheten, vi drømte den samme drømmen, den om oss som gikk langs kanalene i et nydelig høstvær på leting etter nye steder å være sammen; oss ved kanten på broen hvor solen traff oss og vi snakket om denne drømmen vi begge hadde hatt.