Hender og føtter.

Kollokvielederen min sa hun måtte betale for utskriftene selv. For vi satt der og forventet utskrifter. De skulles deles ut; vi skulle beholde dem. Og da tenkte jeg, hvilken bagatell - hun nevner dette sikkert bare for å dekke den pinlige stillheten som ellers ville vært.

Min dag fortsatte i en positiv retning. Forelesingen ble avlyst og jeg fikk tid til å lese. Jeg skrev en hel side på oppgaven min. Så dro jeg på studentsenteret og svømte litt. For å toppe dette leste jeg enda litt til rett etter å ha svømt, mens jeg nøt en velfortjent kaffe. Så fantastisk! Så fantastisk det er å føle seg litt effektiv for en gangs skyld! Og alt dette uten å måtte konversere med et eneste menneske! - jo ett, men kun ett! Og kvelden gikk ut på å møte gamle bekjente, gode venner og nye mennesker. Et utypisk døgn, altså.

Ubehaget framtred kun i denne siste delen av dagen. Jeg satt i en sofa, en tetthet av mennesker, og visste igjen at jeg er vist kommet på feil klode! Her er så underligt...

Å være effektiv er å glemme seg selv. Å bare dra ut og kjøpe blomstene selv.