Huset på prærien

Dette gamle huset er ganske gjennomsnittlig. Det er ikke direkte stygt, men langt fra vakkert. Jeg ville ikke kalt det middels pent engang, det er kanskje litt under gjennomsnittet. Det står på en gård, omgitt av myr, gresset som en gang ble trakket på og spist av dyr. Nå er gresset kun gammel mose, fuktig og bløt; ingen dyr trakker på det lengre. Dette husets farge er udefinerbart, mest fordi sumpen rundt er innhyllet i en mer eller mindre permanent tåke. Kanskje lever huset sitt eget liv, for det høres; det luktes; det puster tungt og knaker selv på vindstille dager. Svært få nærmer seg dette huset. De siste livsformene som oppsøkte det var tre gutter i alderen 9-12, som egget hverandre til å gå inn i det. 

Ingen av dem turde.